Hidden Friday Story

Uke 28

De dødes Messe

 

En nytårsaften i slutten av det 17de århundrede, var der nattegudstjæneste i Kautokeino kirke. Et samepar var også tilstede med sin 6 års gamle sønn. Under prekenen blev gutten (som hette Per) meget søvnig, og sovnet av. Da så gudstjenesten var slutt og folk strømmet ut, glemte de Per som blev såvende imellem benkene. Kirketjæneren låste igjen dørene og alt blev stille.

Per våknet av at det kom så meget folk inn i kirken, deriblant kjente han sin bestemor som var død for et halvt år siden. En gammel mann kom til han og spurte: «Hvorledes er du kommet hit, vet du ikke at det er de døde som nu holder gudstjæneste.» Per blev redd og ropte «mamma» men bestemor kom til ham og sa: «Du er den første levende menneske som skal holde gudstjæneste sammen med de døde, derfor skal jeg oppfylle dig et ønske.» Per blev beroliget av at det var bestemor som snakket til ham og ønsket at han skulle bli riktig sterk.

Foreldrene til Per lette overalt efter ham men fant ham ikke. Da presten 1ste nytårsdag kom i kirken fant han gutten inne i alterringen. Han fortalte da alt som var hent i løpet av natten, og sa at bestemor hadde bedt ham gå derind for at den onde ikke skulde ta ham. Gutten vokste og bestemor hadde også opfylt ønsket hans. Alt som 10års gutt tok han en 100 kg melsekk under hver arm og bar hvor han vilde. Da han blev voksen hadde han utrolige krefter. En gang han skulde syne sine krefter for andre, tok han en ca 1 kbm stein løftet den med sine blåtte hender på skuldra å bar den ca 100 meter og tilbake igjen. Han blev også kalt Sterke Per. Hans slekt lever ennu som de sterkeste samer. De bær også slektsnavnet «Sterk» med rette.

Send inn din historie nå!

Finn HIDDEN-historier som skjuler seg i nærheten din:

Hidden Friday Story

Uke 27

Peer Gynt i Dovregubbens hall

 

(Dovregubbens kongshall. Stor forsamling av hofftroll, tomtegubber og haug menn. Dovregubben i høys setet med krone og spir. Hans barn og nærmeste slekts ninger til begge sider. Peer Gynt står for ham. Sterk røre i salen.) 

HOFFTROLLENE: Slakt ham! Kristenmanns sønn har dåret Dovregubbens veneste mø! 

EN TROLLUNGE: Må jeg skjære ham i fingren? 

EN ANNEN TROLLUNGE: Må jeg rive ham i håret? 

EN TROLLJOMFRU: Hu hei, la meg bite ham i låret! 

TROLLHEKS (med en slev): Skal han lages til sodd og sø? 

EN ANNEN TROLLHEKS (med retterkniv): Skal han stekes på spidd eller brunes i gryte? 

DOVREGUBBEN: Isvann i blodet! (vinker sine fortrolige nærmere til seg.)

La oss ikke skryte. Vi er gått til akters i de senere år: vi vet ikke mer om det ramler eller står, og folkehjelp skal en ikke fra seg skyte. Dessuten er gutten fast uten lyte, og sterkbygget med, så vidt jeg ser, Sant nok, han har kun et eneste hode; men datter min har jo heller ikke fler. Tre hoders trolle går rent av mote; selv tvehoder får en knapt øye på, og de hoder er enda kun så som så. (til Peer Gynt.)

Altså, det er min datter du krever? 

PEER GYNT: Din datter og riket i medgift, ja. 

DOVREGUBBEN: Det halve får du, imens jeg lever, og det annet halve når jeg engang faller fra. 

PEER GYNT: Det er jeg nøyd med.

DOVREGUBBEN: Ja, stopp min gutt; – du har også noen tilsagn å give. Brytes ett av dem, er hele pakten brutt, og du slipper ikke herfra i live. For det første må du love at du aldri enser hva der ligger utenfor Rondenes grenser;

dag skal du sky, og dåd og hver lysbar plett. 

PEER GYNT: Får jeg kalles for konge, så holdes det lett. 

DOVREGUBBEN: Dernest, nå vil jeg i kløkt deg prøve (reiser seg i setet.) 

DET ELDSTE HOFFTROLL (til Peer Gynt): La se om du har en visdomstann, som kan Dovregubbens gåtenøtt kløve!

DOVREGUBBEN: Hva er forskjellen mellom troll ogmann? 

PEER GYNT: Det er ingen forskjell, så vidt jeg ser. Stortroll vil steke, og småtroll vil klore; likeså hos oss, hvis bare de torde.

DOVREGUBBEN: Sant nok; vi er ens i det og mer. Men morgen er morgen, og kveld er kveld, så forskjell blir det nå like vel. – Nå skal du høre hva det er for noe: Der ute, under det skinnende hvelv, mellom menn det heter: «Mann, vær deg selv!>> Her inne hos oss mellom trollenes flokk det heter: «Troll, vær deg selv — nok!» HOFFTROLLET (til Peer Gynt): Øyner du dybden? 

PEER GYNT: Det tykkes meg tåket.

DOVREGUBBEN. «N o k», min sønn, det kløvende, sterke ord må stå i ditt våpenmerke. 

PEER GYNT (river seg bak øret). Nei, men – 

DOVREGUBBEN:  Det må, skal du her vorde herre!

 PEER GYNT: Ja, skitt: la gå; det er jo ikke verre — 

DOVREGUBBEN: Dernest må du lære å sette pris på vår jevne hjemlige levevis. 

(han vinker: to troll med svinehoder, hvite natthuer, osv. Bringer mat og drikke.) 

Koen giver kaker og stuten mjød; spør ei om den smaker sur eller søt; hovedsaken er, det får du ei glemme, den er brygget her hjemme.

PEER GYNT (støter sakene fra seg): Fanden med eders hjemlige drikk! Jeg venner meg aldri til landsens skikk. 

DOVREGUBBEN: Bollen følger med, og den er av gull. Hvo gullbollen eier, ham er datter min huld. 

PEER GYNT (grunnende): Det står jo skrevet: Du skal tvinge din natur; og i lengden faller drikken vel mindre sur. La gå (føyer seg.) 

DOVREGUBBEN: Se, det er fornuftig sagt. Du spytter? 

PEER GYNT: En får håpe på vanens makt. 

DOVREGUBBEN: Dernest må du kaste dine kristenmannskleder; ti det skal du vite til vårt Dovres heder: her er all ting fjellvirket, ingen ting fra dalen, unntagen silkesløyfen ytterst på halen. 

PEER GYNT (vred): Jeg har ingen hale! 

DOVREGUBBEN: Så kanst du få. Hofftroll, bind ham min søndagshale på. 

PEER GYNT:  Nei, om du får! Vil I gjøre meg til narr? 

DOVREGUBBEN: Beil aldri til datter min med baken bar. 

PEER GYNT: Gjøre menneske til dyr! 

DOVREGUBBEN: Min sønn, du feiler; jeg gjør deg bare til en høvelig beiler. Du skal få en branngul sløyfe å bære, og det gjelder her for den høyeste ere. 

PEER GYNT (betenksomt): Det sies jo mennesket er kun et fnugg. Og litt får en lempes etter skikk og bruk. Bind vekk! 

DOVREGUBBEN: Du est en medgjørlig fyr. 

HOFFTROLLET: Prøv nå hvor fint du kan svanse og svinge! 

PEER GYNT (arrig): Hå, vil I ennå til mere meg tvinge? krever I også min kristenmannsstro? DOVREGUBBEN: Nei, den kan du gjerne beholde i ro. Troen går fritt; den legges ingen toll på; det er skorpen og snittet en skal kjenne et troll på.

Send inn din historie nå!

Finn HIDDEN-historier som skjuler seg i nærheten din:

Følg oss på sosiale medier for å få med deg #FridayStory

Instagram
Facebook

Eller meld deg på vårt nyhetsbrev!